Om Grønt Punkt

Vi er medlem av Grønt punkt.
Grønt Punkt Norge AS sikrer og administrerer finansiering av returordningene for plast-, metall-, og glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp. I tillegg drifter Grønt Punkt Norge AS innsamling og gjenvinning av plastemballasje, emballasjekartong og drikkekartong på vegne av Plastretur AS og Norsk Returkartong AS.
Næringslivsplast
Over 50% av plastemballasjen som oppstår i det norske næringslivet samles inn gjennom Grønt Punkt Norges system og blir materialgjenvunnet. Gode kildesorteringsløsninger og rutiner gir grunnlag for rasjonelle returordninger, der bedrifter erfarer at kildesortering av plastemballasje både er miljøvennlig og kostnadsreduserende.

Grønt Punkt Norge har avtaler med over 120 innsamlingsanlegg over hele Norge. Disse er forpliktet til å ta i mot ferdig sortert plastemballasje gratis og sørge for at den sendes videre til gjenvinner. Grønt Punkt Norge på sin side garanterer at plastemballasjen som samles inn blir forsvarlig tatt hånd om. For at gjenvinningsprosessen skal bli mest mulig kostnadseffektiv har Grønt Punkt Norge delt inn plastemballasje fra næringsliv i følgende fraksjoner: "Folie", "Hardplast", "PP-sekk", ”Laminater” og "Energi". Årsaken er at gjenvinning av disse emballasjetypene krever forskjellige prosesser. I tillegg kommer fraksjoner som "EPS” (Ekspandert polystyren - f eks Isopor®) og "Emballasje som har inneholdt farlige stoffer".Plastemballasje fra næringslivet har vanligvis en helt annen sammensetning enn plast fra husholdningene. I husholdningene dominerer salgsemballasjen, mens transport- og flerpakningsemballasje dominerer i næringslivet. Dette innebærer at emballasjen fra næringslivet er mer homogen og mye renere. Følgelig er den bedre egnet til gjenvinning. I næringslivet avgjør hver enkelt bedrift hvorvidt de ønsker å kildesortere plastemballasje. Det betyr at det er opptil næringslivet selv å finne optimale kildesorteringsløsninger, mens Grønt Punkt Norge stiller krav til hvordan plastemballasjen skal håndteres før den gjenvinnes.
Kildesortering i praksis

De fleste bedrifter har avtale med en innsamler som tar seg av avfallshåndteringen for dem. Forskrifter, miljøet og økonomien stiller stadig strengere krav til avfallshåndtering, og det blir derfor viktigere at brukt emballasje kildesorteres på et fornuftig vis.

Med rett fokus kan kildesortering av brukt plastemballasje gi reduserte kostnader, økt miljønytte og mer tilfredse og miljøbevisste kunder og ansatte.

Det finnes forskjellige typer brukt plastemballasje, og de forskjellige typene (fraksjonene) håndteres litt forskjellig. Det første som må gjøres er kartlegging av hvilke type avfall bedriften har.

  • Ta en titt på restavfallet og se hva som finnes av brukt plastemballasje
  • Finn ut hvor i produksjonen, eller i verdikjeden, plasten oppstår som avfall.
  • Start kildesorteringen med de største plastfraksjonene først, og utvid med flere fraksjoner etter hvert som kunnskapen og systemene tillater det.
  • Tips og råd om kildesortering av ”Grønt Punkt” sine fraksjoner fås ved å velge videre i venstre marg.

Folie

LDPE ble først produsert i Storbritannia i 1939.
Hvordan gjenkjenne LDPE Folie?

Folie kjennes igjen som farget eller klar plast av varierende tykkelse, med glatt overflate, og er myk og elastisk. LDPE folie vil tåle strekking uten at den revner i større grad enn andre plasttyper som for eksempel PP-folie.

Kun de tynneste folieproduktene vil ha en ”knitrelyd” ved berøring, mens tykkere folier, som bæreposer etc ikke knitrer.

LDPE folie lukter stearin hvis man tar en ”svitest” av plasten.

LDPE folie kan forveksles med både PP-folie, HDPE folie og laminater. PP-folie er gjerne en klar, knitrende folie som ikke er tøyelig på samme måte som LDPE folie, og vil tåle mer belastning før den til slutt revner. HDPE folie har på overflaten mange av de samme karakteristikker som LDPE folie, og flere gjenvinnere tar uten problemer begge disse fraksjonene sammen. Dette må avklares på forhånd for å unngå komplikasjoner. Den største utfordringen ligger gjerne i forhold til Laminater. Et laminat er et produkt sammensatt av flere forskjellige typer plast for å skape egenskaper som produktet behøver. Hvor mange lag plast et laminat er laget av, og hvilke typer plast som brukes varierer fra produkt til produkt.

Gjenvunnet LDPE folie kan brukes til å lage nye folieprodukter som bæreposer og avfallssekker. Det kan også brukes til å lage bøtter, kanner, rør etc, men i denne type produkter er det mer vanlig å bruke HDPE.

Hardplast

Det finnes om lag 18 000 tonn hard plastemballasje som ender som avfall i Norge hvert år. Av dette er den største andelen HDPE, High Density Polyethylene, mens PP, Poly Propylene, utgjør en stor andel av det resterende volumet. HDPE ble først utviklet i Tyskland i 1955.
Hardplast i Grønt Punkts system omfatter alle typer emballasje laget av hard plast. Her finner vi som nevnt flere plastfraksjoner, og følgende produktgrupper er med i vår ordning:
Dunker, fat og tønner opp til 100 liter
Plantebrett og potter
Spann, brett og hylser. Alle plastflasker, kanner og brett merket med følgende fem faresymboler:
Emballasje som har inneholdt farlige stoffer skal være tom og drypptørr før mottak hos innsamler. Det er derfor et krav for å håndtere denne fraksjonen at Innsamler har nødvendig tillatelser/konsesjoner fra fylkesmannen til å håndtere farlig avfall.?
Samtidig er vårt system begrenset til de nevnte produkter og faremerkinger.
Grønt Punkts system inkluderer ikke følgende produktgrupper:
Ombruksemballasje, herunder bryggerikasser og kanner fra landbruket.
Avgiftsbelagt drikkevareemballasje med pant
Emballasje over 100 liter, herunder IBC-containere, spunsfat og lokkfat.
Plast som ikke er emballasje (hagemøbler, bildeler, bygningsmaterialer, leker, produksjonsspill etc.)
Emballasje merket med følgende faresymboler:

PP-sekker

PP-sekk er en sterk og praktisk emballasje som blant annet brukes som fôrsekker i oppdrettsnæringen og gjødsel- og såkornsekker i landbruket. Brukes også til import av næringsmidler, bergverksvirksomhet, prosessindustri og anleggsvirksomhet. PP (polypropylen) ble først utviklet i Tyskland i 1957.

PP-sekker produseres i stor grad i utlandet og fylles ofte i Norge. Sekken på 1 m3 veier gjerne 1-2 kg/sekk.

Det forbrukes årlig ca 6 000 tonn PP-sekk i Norge. Av dette stammer ca 2500 tonn fra fiskeri- og oppdrettsnæringen, ca 2500 tonn fra industri og handel, og ca 1000 tonn fra landbruket.
Hvordan gjenkjenne PP-sekken?

  • Oftest en stor hvit sekk (normalt en m3)
  • Plasten er tydelig vevet av mange tynne tråder
  • Luker svovel ved ”svi-testen”
  • Finnes også som presenning og annen ”flak-plast”. Ikke alle disse produktene er med i GPNs ordning, men kan stort sett gjenvinnes på lik måte.

EPS (ekspandert polysteren)

EPS er lettere enn du tror. Ca 98% luft gjør EPS til et lett produkt, men det er også lettere å håndtere fra innsamling til gjenvinner enn de fleste tror. Komprimering er nøkkelen.

EPS brukes som formstøpt transportbeskyttelse for elektronikk produkter og møbler, og det brukes til å lage fiskekasser for isolert og lett transport i alle ledd av fiskeforedlingen. I tillegg brukes EPS i stor grad som isolasjon i bygg og anleggsbransjen, og i den senere tiden også som grunnmurselementer. De siste inngår ikke i GPNs retursystem da det ikke er emballasje.

EPS Består av 98% luft og 2% plast (PS) og produseres både i Norge og i utlandet. Om lag ti prosent av all EPS produsert i Norge blir i Norge. Dette er i store trekk fiskekasser og byggplater.

Årlig går ca 10 000 tonn EPS-emballasje ut på markedet i Norge. Om lag halvparten av disse tonnene er fiskekasser til fiskeindustrien. Resten er stort sett emballasje til brune- og hvitevarer fra El-butikker, og møbelemballasje. I 2009 ble ca 2 500 tonn materialgjenvunnet.

EPS har et smeltepunkt på 240 grader C og ble utviklet i Tyskland i 1930.

Hvordan gjenkjenne EPS?

  • Oftest hvit og formstøpt
  • Tørr overflate
  • Sprø, brekker lett
  • Lar seg smuldre opp i små hvite kuler
  • Varmeisolerende
  • Støtdempende

Laminater og PP-folie

Det kommer mer PP-folie på det norske markedet, som erstatning for PE-folie. PP har et smeltepunkt på 160 grader C. Ubehandlet PP-folie er uklar og tilnærmet ugjennomsiktig, mens behandlet PP-folie er helt klar, knitrende og supersterk. Finnes rundt sigarettpakker og lignende. Denne behandlede PP-folien kalles blant annet BOPP (Biaxially Oriented Polypropylene).
PP-folie kan gjenvinnes som PP-sekk, men sorteres kun på steder hvor volumet er betydelig. Et laminat er en emballasje som er sammensatt av flere forskjellige typer plast for å skape egenskaper som produktet behøver. Hvor mange lag plast et laminat er laget inneholder, og hvilke typer plast som brukes varierer fra produkt til produkt.

Energi

Felles krav for energifraksjon Grønt Punkts definisjon av Energifraksjonen omfatter alle typer plastemballasje som omfattes av våre innsamlingsavtaler, men som av kvalitetsmessige årsaker ikke er egnet for materialgjenvinning.

  • Baller med stor andel PP-sekk og/eller EPS bør unngås.
  • Innholdet av PVC skal ikke overstige 1 %. (Vil normalt ikke være tilfelle med plastemballasje uten produktrester.)?
  • Fraksjonen skal være fri for metallgjenstander, andre plastprodukter, korker/kapsler/ombruks¬emballasje (fra bryggerier), produksjonsspill, stein mv.
  • Energifraksjon skal ikke inneholde farlig avfall, eller rester av farlig avfall, metaller og annet som kan skade personer, miljø og/eller maskiner. Leverandørene skal etter beste evne påse at all plastemballasje er korrekt sortert for å unngå feilproduksjon hos Materialgjenvinner.
  • Energifraksjon skal ikke inneholde plast som ikke er emballasje.
  • Energifraksjon skal være presset i baller på minst 250 kg.

Landbruk

Innsamlingen organiseres lokalt av bøndene selv, i samarbeid med lokale innsamlere. Det finnes ca 230 leveringssteder for landbruksplast. Disse leveringsstedene er blitt etablert av innsamlere og bønder i samarbeid. Det er derfor opp til lokale krefter hvor mange leveringssteder som til enhver tid finnes. De innsamlerne som har tegnet avtale med GPN om landbruksplast har forpliktet seg til å ta imot ferdig sortert landbruksplast på sine anlegg uten betaling. Mange steder i landet har innsamlerne/renovatørene etablert henteruter hvor plasten blir hentet på gården med kranbil. Dette er lokale tiltak, og innsamleren tar da betalt for oppmøtet, mens gårdbrukeren slipper å bruke sin tid på å transportere plasten til egnet mottakssted.

Etter at landbruksplasten har kommet til innsamlingsanlegget blir den sendt til et av gjenvinningsanleggene Grønt Punkt Norge har avtale med. Ca 1/3 av landbruksfolien gjenvinnes hos Folldal Gjenvinning, mens resten blir gjenvunnet andre steder i Europa.

Plastfraksjonene som hentes inn fra landbruket er primært folie (rundballeplast) og PP-sekk (gjødsel- og såkornsekker). I tillegg finnes det betydelige mengder av fiberduk og solfangerfolie, samt hard plastemballasje. Dersom denne emballasjen har inneholdt farlige stoffer eller kjemikalier, må både gårdbrukeren og innsamleren undersøke om emballasjen inngår i GPNs system, og at emballasjen er tom og tørr før levering. Innsamleren blir sittende med et alvorlig HMS problem hvis denne type emballasje leveres uten at produktet et tilstekkelig fjernet.

Gjennom forurensningsloven har gårdbrukerne ansvar for håndtering av eget avfall, der de er forpliktet til å håndtere det forskriftsmessig - noe som utelukker brenning og nedgraving.